Historie

1865

I 1865 så Trondhjems Indremisjon dagens lys. Foreningen ble grunnlagt av lekfolk og en del av presteskapet i byen. I den første tiden hadde ikke foreningen egne lokaler, så de holdt til i det som het Sommerveiten bedehus, der Det Norske Misjonsselskap har kontorer. Det ble også bygd bedehus rundt om i byen, blant annet på Sverresborg. Der er det fortsatt stor aktivitet.

«Ingen skal fryse og sulte i byen»

Trondhjems Indremisjon hadde i begynnelsen oppbyggelige møter og drev spredning av litteratur og bibeldeler. På den tiden var det stor sosial nød i byen. For å få kartlagt den reelle nøden delte styret byen opp i områder som hver i styret fikk ansvar for. De hadde som motto: ”Ingen skal fryse og sulte i byen.” Gjennom dette arbeidet fikk de avdekt at det var mange syke som ikke fikk det stell de hadde behov for. Det førte til at det ble tilsatt diakonisser (sykepleiere) som skulle utføre jobben. På det meste var det hele 13 diakonisser i funksjon. De arbeidet mot å få mat og losji.

Et annet arbeide som ble startet i denne perioden var ”Hjem for faldne kvinder” som ble kalt ”Magdalenahjemmet”. Deres visjon var å hjelpe kvinner som hadde sittet på tukthuset (fengslet) tilbake til samfunnet. Blant annet fikk de hjelp til å få seg en huspost hjemme hos noen.

En annen kuriositet de holdt på med var å leie ut klær til fattige slik at de kunne være fint kledd til fine anledninger.

For å få finansiert alt dette arbeidet ble det satt ut bøsser og trefigurer med pengekiste rundt om i byen, slik vi ser Frelsesarmeen gjør i dag.

100% oppslutning om søndagsskolen

Trondhjems indremisjon var tidlig ute med å drive søndagsskole. Rundt omkring i byen var det søndagsskoler. I enkelte områder av byen var det 100 prosent oppslutning om søndagsskolene. I tilegg ble det drevet både guttelag og pikeforeninger.

Salem som bygning ble reist på begynnelsen på 1930-tallet. Det var Nidaros indremisjon, som tilhørte Indremisjonsforbundet (tidligere Vestlandske indremisjonsforbund), som bygde Salem. De fikk på grunn av dette dårlig økonomi, og dermed fusjonerte de med Trondhjems indremisjon i 1934. Foreningen ble kalt Trondhjems indremisjon og innmeldt i landsindremisjon.

Vekkelse og kø på gaten

På slutten av 50-tallet var det stor vekkelse i Salem. Det var vekkelsespredikanten John Olav Larsen som var forkynner. Rundt 200 kom til tro på Jesus under den vekkelsen. Det var så fullt i Salem at det var kø langt ut i gaten for å komme inn.

Salem drev nærradio på begynnelsen av 80-tallet. Den het IMI radio. Blant annet hadde de sendinger natt til lørdag som var svært populære. Radioen holdt det gående til midten av 90-tallet.

Ung offensiv – forløperen til lørdagsmøtet

For å styrke ungdomsarbeidet i Salem ble det i 1987 vedtatt i Trondhjems indremisjons styre å satse på Ung Offensiv. Det var en satsning fra hovedkontoret i Oslo om å styrke ungdomsarbeidet i de større byene. Det førte til at Salem fikk ungdomsarbeider i 50 prosent stilling, og team som skulle virke i byen. Ung offensiv førte til at Salem opplevde en stor vekst i studentarbeidet og etter hvert det øvrige ungdomsarbeidet.

Salem blir menighet

Fra 1998 kom det i gang en debatt i Salem i forhold til menighetsdannelse. Forut for dette hadde både Storsalen i Oslo og IMI-kirken i Stavanger gått til det skrittet å bli menighet. I april 2002 ble det på et ekstraordinert årsmøte vedtatt å bli menighet. Fra da av ble navnet Salem menighet. I mellomtiden ble misjonsorganisasjonene Indremisjonsselskapet og Santalmisjonen fusjonert til Normisjon. Salem menighet er dermed en del av Normisjon.

Back To Top